Etter dyptgripende diskusjoner har vi, åndssnobber i redaksjonen, kommet fram til at ALLE dyslektikere er uutholdelig dumme og late. Og når de først har valgt seg et slikt handikapp, kan de skylde seg selv for at de sitter i fengsel.
Derfor bretter vi opp ermene og setter oss fore å gi dere litt dannelse, på beste pedagogiske vis. Vi starter med et oppbyggelig lite eventyr. Så, la oss skride til verket. La oss frelse dere:

Nå stafet han dg å.

De var en gnag ett esel som var so flingk og stafe. Han stavfet å gråt å stafet å gråt dagen lagn. Endag han var utte å jik traf han en gakgak som sto å spisste bokstavkjeks (av den edle, høyverdige sorten, slik vi fortærer på våre filosofisk forfinede sammenkomster i redaksjonen, opphøyde i borgelige, sublime og raffinerte omgivelser.) så de tøt utt av ørnene hans skal jeg stafe dg sa estlet tottalt blåtet får sossial inlitigennes vr – Kyss meg i øret! Sa gakgak og spisset vidre på chjeksene sinne. K fårr gakgak sa etslet menns han pkte på gakgak å da ble gakgak så sinna att hann sa – Er De ubehøvlet nok til å stave meg? Min gode herre, jeg vil ha meg frabedt den slags! Så ble gakgak så sinna att han lup eter eteleset. estlest foran å gakgak bak å nerrårer bakken badet
Etter å ha løpa i totre dag møtte di en bitelite siraf hann var så bitebitebitelitten av døm løpa fårbi han så han er ike med i evnetryet. på kvellen løpa døm forb fire pene mævrær som sto å venta på busen skal jeg stafe dere åssså roppte ekstlet menns han løpa frobi skal jæj stafe drere men det ville døm ike så døm roppte nei å så roppte stelestet at L for 4 maævrær som vnter på busen å da ropete døm – ”Nei, nå stavet han oss også” så ble døm så sinna at døm løpa etter døm åsså og nå var det noon onger somløpa etter å. ekselet frøs gakgaken eter 4 mævræv å en buse med mange ongær å da var de at døm km till ett tre menn det viste døm ike va hetter så døm klarta op i det tret istendenfår. Når døm komm utt på en tyn grn huska døm att døm hade glømt saga jemme derfor så løpa døm ale smme utt på ett bla som hang på gerna og der sto det et sjillt som sa: Advarsel! Dette utmerkede bladverket tåler kun vekten av 1 esel, 1 and, 4 maur som egentlig ventet på kveldsbussen og en flokk nabobarn!
Ånei ånei sa døm frie mævane åssn skall vi nå vete om blae håller? Å da svartte elskeletet at poker eller jej har jo bre dnykselski – ikke kalkuleksi! men føre han fik tela døm alle sammen datt bla ne for sjilte var bara på tull. Så datt døm ner å slo sej alle samme.

Moralen med denne historien er: Er det så forbasket nøye da? Vel? Ja, egentlig.